17.04.2013

Erlend leser Twilight - Tjueførste kapittel


Alice får ett nytt syn, og det skal ikke mye til før våre venner forstår at James, jegeren, kommer til å besøke Bellas barndomshjem. Bella reagerer med å tilbringe tre og en halv time i fosterstilling. Når så telefonen ringer og Bellas mor er på den andre siden av røret, er det merkelig nok ingen som fatter mistanke. Bella får snakke med moren i fred.

Moren er selvfølgelig ikke alene, og for første gang i denne boka treffer vi på en karakter som vet hva han driver med. James har ingen problemer med å overtale Bella til å stikke fra vaktene sine – da vil nemlig ingen andre komme til skade – og møte ham hjemme hos moren. Før hun går hen og gjør noe dumt som setter alle hun bryr seg om i fare, skriver hun et teit kjærlighets-/selvmordsbrev. Kapittelet og brevet forsegles begge med en klisjé:

"And then I carefully sealed away my heart."

Fuck this shit.
Det er bidrar ikke engang til "plottet" at Bella oppfører seg som en dust. De neste tre kapitlene kommer ikke til å bli mer spennende av at Bella er i ferd med å sette seg selv i fare. Det gir bare Edward en grunn til å være kjip mot henne senere, fordi hun nok en gang har "gjort ham bekymret".