Erlend leser Twilight – Niende kapittel

Det gjør vondt å ha så rett. Dette kapittelet skildrer et psykisk overgrep. «Romantikken» fortsetter i bilen på vei hjem fra Port Angeles når praten begynner å dreie seg om Bellas utflukt til indianerreservatet. Edward hadde nok lagt merke til Bellas skrubbsår, det er et salig under at hun ikke falt i sjøen. Måten hun fikk høre ryktet om familien Cullen på (at de er vampyrer), ved å flørte med Jacob Black, ja det skulle Edward likt å ha sett. Ha! Stakkers Jacob Black.

Enkel forklaring på hvorfor
Bella er imun mot tankelesing.

Og slik fortsetter det. Edward kjører vågalt og uforsiktig langs de lange, mørke landeveiene og blir gretten når Bella påpeker det. Han innrømmer til slutt at han nok er en vampyr og legger vekt på hvor farlig han er og hvor teit deres spirende forhold er, sånn med tanke på Bellas sikkerhet. Edward har til og med ymtet frampå at det må være noe galt med henne siden han ikke får til å lese tankene hennes. Til slutt er Bella redusert til en liten, sørgelig ball av tårer, blottet for tro på seg selv. Det er nå Edward, den manipulerende drittsekken han er, gir henne en grasstust av håp å holde i. Han skal holde av en plass til henne i kantina i morgen. Halleluja!

Vel hjemme igjen angripes Bella av et «frostanfall» og hun blir stående i dusjen og riste av kulde selv om vannet er så varmt at det brenner. Traumene har satt seg i kroppen. Hun fastslår at hun er umåtelig forelsket i Edward.

Jeg tror noen burde ta en prat Stephenie Meyer om  mennene i hennes liv. Hva har hun opplevd som gjør at hun anser denne typen adferd som romantisk, eller i det hele tatt akseptabel? De to siste kapitlene har vært en studie i hersketeknikk, og legger opp til et voldelig forhold. Den dagen Edward fiker til Bella, eller tyr til annen vold, vil Bella føle at det er hennes feil. Hun er jo advart så mange ganger om hvor farlig Edward er, selv om han aldri gir tegn til å ta dette til etterretning selv . Det er ille nok at tenåringsjenter leser disse bøkene og ser på Edward som drømmekjæresten. Jeg håper virkelig ikke at tenåringsgutter bruker ham som modell for hvordan man skal behandle damer.

Hvordan skuler man forresten mørkt på noen? Det signaliserer visst at man er både sensuell og farlig.

Erlend leser Twilight – Åttende kapittel

Turen går til Port Angeles, Washingtons svar på Drøbak, hvor Bella hjelper sine to venninner med å plukke ut kledelige ballkjoler og tilbehør. Bella er i et ukarakteristisk godt humør helt til hun blir fortalt at Tyler, surrehuet som holdt på å ta livet av henne med en van, har spredt rykter om at han skal være hennes kavaler på skoleballet. Vår heltinne blir med ett sitt gamle, mugne jeg, og mens de andre jentene drar for å legge de de har handlet i bilen, går hun en liten tur alene for å surmule.

På gata møter Bella fire karer som, siden de er skitne, selvfølgelig vil henne vondt. Det som følger er et forsøk på en spennende og intensiv scene, hvor Bella jages fra gate til gate av disse kjeltringene. Det hele punkteres helt av at en sølvgrå Volvo blir observert tidligere i kapittelet.  Som forventet kommer Edward Cullen til unnsetning.

De to havner på en restaurant, og det er her boka går fra å være teit til å bli provoserende. Den siste halvdelen av dette kapittelet er en demonstrasjon av hersketeknikk fra Edward sin side. Han gir ordre, undergraver Bellas selvtillit, får henne til å tro at hun er heldig som har ham til å passe på seg (for han fulgte faktisk etter henne fra Forks), flørter med de ansatte og er stort sett en skikkelig dritt. Fra asken til ilden der altså, men Bella, som svever på en rosa sky, ser på det hele som en svært romantisk affære.

Jeg kunne her godt ha kommet med en lang tirade om hvordan det neppe er heldig for Twilights målgruppe å få psykopater presentert som ideelle kjæresteemner,  men jeg tror det kan vente til senere. Noe sier meg at dette neppe er siste gangen unge herr Cullen oppfører seg som en dust.

Erlend leser Twilight – Sjuende kapittel

Bella sovner med en eller annen form for bråkete musikk på øret og har et mareritt. Hun må ha hørt på Brokencyde. Marerittet hendler om Jacob og Edward som skal til å slåss. Selv om de opptrer som varulv og vampyr i denne drømmen, og er både skremmende og fæle, er Bella svært bekymret for Edward. Hun våkner full av kaldsvette, setter seg foran datamaskinen sin, benytter seg av “hennes favorittsøkemotor” (trakk noen seg fra en produktplasseringsavtale?) og prøver å finne fakta om vampyrer på nettet. Da dette viser seg å være fåfengt blir hun så vred at hun skrur av maskinen på en uforsvarlig måte og går ut i skogen for å furte. Her tenker hun mange pseudointellektuelle tanker om overnaturlige vesener og bestemmer seg for noe. Hva hun bestemmer seg for holdes hemmelig slik at leserens nysgjerrighet skal få vedkommende til å fullføre kapittelet. Det er nemlig ikke særlig annet som skjer som gir en lyst til å lese videre. Personlig sovnet jeg faktisk på dette punktet i teksten.

Da jeg våknet kunne jeg glede meg over en lang rekke sider med sutring inspirert av Edwards fravær på skolen de kommende dagene, samt planlegging av en jentetur til Port Angeles, hvor gallarelatert shopping står på planen. Det er tross alt skoleball til helgen.

Erlend leser Twilight – Sjette kapittel

Kapittel seks er et ganske langt kapittel hvor det nok en gang ikke skjer mye. Bella oppdager til sin store overraskelse at noen av jentene på skolen baksnakker henne, og så drar alle på en dagstur til nærmeste indianerreservat. Det vil si nesten alle. Edward og familien hans er ikke velkomne der og Bella blir nødt til å bruke sin lite utviklede kvinnelist på en stakkars indianergutt, som heter Jacob, for å finne ut hvorfor. Hun lykkes (level up!) ved å prøve å oppføre seg som den blodfattige sosialingeniøren hun er så betatt av, og den stakkars urinnvåneren kan ikke annet enn å fortelle om en slags våpenhvile mellom hans folk, Ulvemenneskene, og Cullen-familien, bedre kjent på reservatet som De Kalde.

Gode gamle Stephy benytter seg av anledningen til å demonstrere sine manglende evner i landskapsskildring. Det hele kunne vært ganske fornøyelig hvis jeg ikke hadde vært smertelig klar over at det er millioner av mennesker som anser fru Meyer som en stor forfatter. Jeg finner det forresten også ganske underlig at en stor ansamling av attraktive mennesker i tenårene er på en strand i mange timer, spiser mat, flørter og går turer uten at alkohol er involvert. Ungdommen nå til dags!

Erlend leser Twilight – Femte kapittel

Nå som Bella og Edward er på talefot og tilmed spiser lunch sammen, er det tydeligvis svært viktig for sistnevnte å hinte om at det er dumt å være venner med ham fordi han er en farlig person. Det blir forresten lite spising da de begge later til å være anorektikere. Uansett innrømmer Bella at hun har mistenkt Edward for å være Peter Parker eller muligens Bruce Wayne (called it). Vi rekker enda litt mer hinting/skryting om hvor skummel den bleke tenåringen er før det ringer inn. Som for å understreke sin fordektige natur, erklærer Edward at han skal skulke denne timen. Dette blir litt for rebelsk for Bella, som haster avgårde til biologitimen.

Dagens tema er blodtyping, og det tar omtrent fire minutter før en kritthvit og halvt bevisstløs Bella dras ut av klasserommet av Mike (beiler nummer én). Edward dukker opp, foraktfulle blikk utveksles mellom de to guttene og Edward bærer Bella til helsesøsters kontor, ordner så hun får fri resten av dagen og kjører henne hjem i den fantastiske Volvoen sin.

Jeg tror faktisk at jeg ble kvantifiserbart dummere av å lese dette kapittelet.

Erlend leser Twilight – Fjerde kapittel

Som forespeilet har Bella nå regelmessige drømmer om Edward. De er akkurat vage nok til at vi i retrospekt vil kunne si at hun er sanndrømt, eller noe i den duren. I den virkelige verden har det oppstått en isfront mellom de to. Det var ingen som så Edward gjøre noe særlig imponerende da han beveget seg raskere enn lyden og stoppet en bil med skuldra, og Bella er tilsynelatende den eneste som vil komme til bunns i denne saken. Edward nekter å fortelle hvordan han klarte bragden, noe som gjør vår lille solstråle av en heltinne vrang og sippete. Ingen kan egentlig klandre Edward for å holde avstand.

Ukene går uten nevneverdig kontakt mellom turtelduene og årets skoleball nærmer seg. Etter kaldt og brutalt å ha sagt nei til hele tre kjekke og mer eller mindre sosialt oppegående beilere, med den unskyldning at hun skal til Seattle den helgen, dukker plutselig Edward opp på parkeringsplassen. Han kommer med observasjoner om hvordan pickupen til Bella neppe kommer seg helskinnet tur-retur Seattle. Den vil også bruke voldsomme mengder bensin. Det er forøvrig ingen grunn til panikk, for Edward skal også til Seattle den helgen, og hans Volvo er både driftsikker og drivstoffeffektiv.  Den kalde krigen er over og roadtripdaten er i boks.

Oh yeah!

Erlend leser Twilight – Tredje kapittel

Ikke lydløse.

Den kalde, fine tida er kommer til Forks, og Bella blir dypt rørt av at faren har stått opp tidlig og lagt kjetting på dekkene til pickupen hennes. Hun legger imidlertid ikke merke til dette før hun har parkert bilen ved skolen og oppdager at det er noe blankt på det ene hjulet. Mye tyder på at Stephenie Meyer aldri har kjørt med kjetting. Enten dét, eller så er Bella kraftig hørselshemmet.

Mens hun står og blomstrer på skolens parkeringsplass, får Bella oppleve at ikke alle elevene på skolen har like omsorgsfulle fedre som henne. En minivan kommer glidende over holka og har kurs rett mot vår heltinne. Plutselig er Edward der og dytter Bella så hun slår hodet i asfalten, for så å skjerme henne med sin egen kropp når de begge blir klemt mellom Bellas pickup og den løpske bilen. Edward lager hånd- og skulderformede bulker i begge kjøretøyene og kommer fra det hele uten en skramme, mens Bella og sjåføren av den andre bilen havner på sykehuset. Etterpå vil ikke Edward snakke om det som har skjedd og Bella mistenker at han er Batman. Det er nok ikke lenge til hun skal ut og lete etter hulen hans.

Som forutsett gikk det to kapitler før det skjedde noe som kan karakteriseres som dramatisk i Twilight, men nå er vi altså i gang.

Forfatteren fortsetter å demonstrere at hun har lest Da Vinci-koden ved å avslutte kapittel tre én setning for sent (“That was the first night I dreamed of Edward Cullen”). Dette er et triks som har til hensikt å gjøre det vanskeligere å legge fra seg boka selv om man egentlig har kommet til et naturlig hvileskjær i teksten, men det er bare irriterende for lesere som legger merke til slike ting.

Erlend leser Twilight – Andre kapittel

Edward er ikke å se på skolen på en stund, og under hans fravær finner Bella stadig flere ting å sutre over. Regn, snø og fysisk fostring står nå alle høyt på svartelista hennes, og hun lurer i tillegg på om det er hennes skyld at den bleke supermodellen ikke møter til timene sine. Ellers har hun fått nye venner, er relativt fornøyd med at faren gjør like lite ut av seg som henne, og det skal vise seg at hun har vært igjennom pensumet som undervises på skolen fra før, noe hun er svært tilfreds med. Hun har det etter alt å dømme ganske bra, men nedbør og gym er tydeligvis nok til å gjøre en ellers fornøyd tenåring deppa.

Etter ei uke dukker Edward opp på skolen igjen, og Bella må samarbeide med ham i biologitimen. Det viser seg at begge er skikkelig kvasse i biologi, og oppgaven er fort unnagjort. De to småprater litt mens resten av klassen sliter med å identifisere faser av mitose, og siden Edward – som nå oppfører seg mer normalt enn forrige gang de møttes – er tidenes dreamboat, forteller Bella ham hvorfor hun flyttet til Forks. Sweet-talkeren klarer også å lire av seg komplementer som “det er vanskelig å lese ansiktet ditt”, og “du har det nok mye verre enn du gir uttrykk for”. Bella holder på å skli av stolen og Edward forsvinner så fort skoleklokka ringer.

Edward er som sagt borte fra skolen i brorparten av dette kapittelet, og han etterlater seg et adjektivvakuum som tilsynelatende bare kan fylles av voldsomme mengder semikolon, tankestreker og ellipser.  De som kjenner meg vet at jeg er over middels glad i snedig interpunksjon,  og her dreier det seg stort sett om teknisk korrekt bruk av både semikolon og tankestrek (det er svært sjeldent riktig å bruke ellipse), men det må da finnes måte på!

Erlend leser Twilight – Innledning og første kapittel

Twilight starter in medias res med et frampek som lover spenning, kjærlighet og fare for liv og lemmer, før vi på mer tradisjonelt vis får vår heltinne, Isabella Swan, presentert. Jeg kjenner igjen det skitne trikset fra barneskolen og Hardy-guttene, samt de få Dan Brown-bøkene jeg har orket å lese. Stephanie Meier har nå sørget for at leseren er litt nysgjerrig, og hun har iallfall to kapitler på seg til å introdusere karakterer og starte et handlingsforløp før det trenger å skje noe spennende igjen.

Bella, som hun foretrekker å bli kalt, er et utilpass pikebarn på sytten år som i løpet av dette kapittelet kun demonstrerer to følelser: Apati og gråtkvalt sinne. Hun har nettopp flyttet fra moren og stefaren sin i Phoenix, Arizona, for å bo sammen med sin far, Charlie, i den vesle byen Forks, helt nord-vest i Washington. Vi vet enda ikke sikkert hvorfor hun flytter, men det er ingen tvil om at hun aldri har likt seg i Forks og gruer seg til å være den nye jenta på en liten skole.

I løpet av den første dagen på den nye skolen møter Bella mange mennesker som er hyggelige og hjelpsomme, men hun reagerer med uinteressert likegyldighet på deres vennlighet. Det er først når den <flatterende adjektiv> gutten Edward Cullen oppfører seg rart at Bella (over)reagerer med noe som kan minne om menneskelige følelser. Hun kjemper mot tårene hele veien hjem til faren, som hun forresten kun omtaler ved navn.

Så langt i boka har jeg møtt flate karakterer og heller lite handling. Språket er ganske simpelt, noe som gjør Twilight til ei veldig lettlest bok. Dette er bra for prepubertale jenter som “egentlig ikke liker å lese”, og det er i og for seg greit for folk som bare vil frese gjennom boka for å se hva all ståheien dreier seg om, men det gir ikke et veldig positivt førsteintrykk.

Erlend leser Twilight

For science!

Det stemmer. Jeg skal lese hele Stephenie Meyers “Twilight” fra 2005 og skrive en liten oppdatering her for hvert kapittel. Twilight er tross alt et fenomen som mange elsker å hate, men jeg tror ikke at jeg kjenner noen som faktisk har lest bøkene.

For at jeg skal kunne skrive akkurat hva jeg mener, kan det nok hende at jeg må fortelle litt om handlingen i boka i postene mine. Du er advart.

tl;dr: Twilight, kapittel for kapittel, spoilers.

Hello world!

Da har altså Erlends Folly fått et nytt hjem her på blogspot. Under følger en kort og grei innføring om hvem jeg er og hva jeg kommer til å drive med her:

Jeg er en mann med negative holdninger til en rekke ting som andre mennesker er glad i. Dette gjelder blant annet kiosklitteratur, world music, rosévin, nonfigurativ kunst og mye, mye annet. Flere av disse er ting jeg ikke kan noe som helst om, og derfor føler jeg meg ofte litt skitten når jeg uttaler meg stygt om dem. For å bøte på dette har jeg bestemt meg for å prøve å være litt mer åpen. Jeg skal gi et utvalg av kulturelle fenomener en sjanse til å overbevise meg før jeg gir meg selv lov til å uttale meg om dem.

I denne bloggen kommer jeg til å skrive om mine opplevelser med og meninger om ting jeg utsetter meg selv (og muligens andre) for fordi jeg er nysgjerrig på og/eller skeptisk til dem. Hvem vet hva resultatet blir? Jeg ser for meg syting og skyllebøtter, men også positive overraskelser. Vi får se.

Hvis alt går etter planen kommer det et nytt innlegg hver mandag, onsdag og fredag når jeg orker - følg med på Twitter eller titt innom nå og da.