27.10.2013

Jeg prøvde digitalt dop og alt jeg sitter igjen med er denne bloggposten

Jeg surret rundt på vice.com forleden dag og kom over denne elleve måneder gamle artikkelen om "digital drugs", noe som tydeligvis fortsatt er en ting. Omkring årsskiftet 2010 - 2011 kunne en kose seg med en krisemaksimerende og til tider hysterisk dekning av fenomenet fra ymse medier.








Det er på ingen måte overraskende at lettpåvirkelige foreldre bekymrer seg for sine lettpåvirkelige avkoms tilgang på lydfiler med skumle navn. Spørsmålet er om dette er noe for meg. Kan jeg vorse med en mp3 på bussen? Kan jeg fylle hodet mitt med så mange rare lyder at jeg glemmer hele Twilight-affæren?

For å svare kort: Nei! og det er ikke bare fordi det å lese Twilight var så fryktelig traumatiserende, men fordi lydfiler med binaurale rytmer, om de så kommer fra i-Doser.com eller youtube, ikke gjør så mye annet enn å gi meg en mild hodepine og en følelse av å ha kastet bort mangfoldige minutter av livet mitt.

Etter å ha lest Amira Asads artikkel hadde jeg iallfall håpet på et lite øyeblikk med mild eufori eller forsiktige hallusinasjoner. Det skulle vise seg at jeg ikke burde ha tatt hennes stakkarslige forsøk på gonzjournalistikk for god fisk. All snakken om hvordan lydsporene "trigget angsten" hennes burde ha vært varselbjelle nok til at jeg lot være å prøve dette tullet. Istedenfor å slappe av med en god bok, har jeg nå ligget på senga mi i over en time, med øreplugger og et håndkle for øynene, og sett dum ut. Jeg følerer meg ikke full, ikke høy, ei heller utpreget euforisk.

Det er en rekke bekymringsverdige ting en kan snakke om når det kommer til e-narkotika. Er det greit å selge noe som "simulerer bruk" av ulovlige substanser? Har binaurale rytmer noe for seg i det hele tatt? Jeg er alt for oppgitt til å ta fatt på noen av disse spørsmålene.

15.06.2013

Erlend leser Twilight - Epilog


”Pokker! Jeg har jo helt glemt å nevne ordet ”twilight” (i en dypsindig kontekst, iallfall) i denne boka! La meg slenge på en søkt epilog hvor den gjentas et par-tre ganger. Da blir det jo plutselig helt legitimt å ha det som tittel.”
 Stepheny Meyer, 2005

”De siste sidene var bare skikkelig ”She’s All That”, og Jacob Black er bare sååå kjekk! Team Jacob! Wooo!”     Twilight Mom (45), 2009

"Endelig over!"
 Erlend (27), 2013 

14.06.2013

Erlend leser Twilight - Tjuefjerde kapittel

For å roe oss ned etter det voldsomme klimakset de to foregående kapitlene utgjør, velger forfatteren her å samle trådene i en pen og pyntelig liten knute. Ingen spørsmål er så store at en usannsynlig og dårlig konstruert liten løgn ikke kan dekke over sannheten. Bellas mor, som nå er tilbake i byen, kjøper den klassiske jeg-falt-i-trappa-løgnen som nå fortelles for første (men neppe siste) gang. Familien Cullen er på plass fordi de dro sørover for å overtale Bella om å komme tilbake til Forks, noe hun nå akter å gjøre.

Bella driter i hvor vondt det var å nesten bli vampyr. Hun tåler gjerne litt smerte for å tilbringe evigheten sammen med den første og beste nittiåringen hun er kommet over. Vi som lesere vet at dette er en dårlig idé, og holder selvfølgelig med den edle Edward som ikke vil påføre noen den smerten.

James ble revet i fillebiter og brent sammen med hele bygningen han angrep Bella i. De danseglade barna i forstaden må nok gå uten ballettstudio i tiden framover.


Vår standhaftige heltinne ber om unnskyldning for alt mellom himmel og jord og kapittelet renner ut i søtladen underkastelse.

06.06.2013

Erlend leser Twilight - Tjuetredje kapittel

Gjennom en svømmende tåke som får gale, sjåvinistiske vampyrer til å se og høres ut som engler, får Bella så vidt med seg lydene av et slagsmål. En skulle nesten tro at kapittelet er skrevet for å spare på spesialeffektene i en B-film.

Det eneste som egentlig formidles er at James ikke lengre er en trussel, siden Edward & co selvfølgelig har dukket opp og reddet dagen, og at Bella har klart å få seg selv bitt av en vampyr. Bittet er selvfølgelig ikke noe problem nå (Edward benytter anledningen til å slurpe i seg litt blod suger ut vampyrgiften før den sprer seg), men den gjør at Bella vet om den enorme smerten som følger et vampyrbitt. Dette kan det spilles på i det uendelige ved senere anledninger, og jeg tviler ikke på at det blir gjort videre i serien.

Det lukter forresten bensin, så noen er nok allerede revet i fillebiter og venter på en fyrstikk.